Av Chad Summers
Motivasjon for bygget
Tamiyas 1/72 WW2-sett er blant de beste modellene der ute, etter min mening. Med bare en liten innsats kan du gjøre disse små plastbitene til ekte edelstener som ofte ser like bra ut, om ikke bedre, enn sine motstykker i større skala. Etter å ha hatt det så gøy med deres Birdcage Corsair i fjor, måtte jeg bare prøve en annen. Da jeg nylig ble invitert til en online build-off, visste jeg at det var på tide. Jeg bygger vanligvis ikke for mange amerikanske fly i utenlandstjenestemarkeringer, men jeg husket at jeg så fotballkrigsordningen (eller fotball, avhengig av hva du foretrekker) både på 1/48 Hobbycraft-utgivelsen så vel som i noen online søk av andre Corsair-bygg. . Etter å ha tatt opp noen av disse bildene igjen, ble jeg hekta.
For meg ser en Corsair bare ikke bra ut med mindre den har klaffene senket. Heldigvis produserer Aires et sett for Tamiyas 1/72 F4U-1. Siden jeg ikke skulle bygge ut av esken med tillegg av de senkede klaffene, bestemte jeg meg for at det var best å pusse opp cockpiten litt med Eduards Color Zoom etsesett samt Barracuda Cast sine harpikshjul. Jeg hadde hentet et sett gjennom en nettavtale, men det kom i pose. Så for å vise innholdet i byggesettet, la jeg det i Birdcage-boksen min.
Bøyde vingekirurgi
I stedet for å starte ting med cockpiten og flykroppen, ønsket jeg å få operasjonen ut av veien. Aires-settet er enestående, ikke bare er castingen flott, ingeniørarbeidet er fantastisk. De er støpt som ett stykke, drop-in-monteringer for hver vinge, med klaffene alle koblet til den bakre bjelken som akkurat faller på plass etter å ha kuttet de passende seksjonene vekk fra settets bakkanter. Det eneste problemet jeg har hatt med dem (og jeg har hatt det i 2 av de 3 settene jeg har bestilt) er at hvis de ikke pakkes nøye uansett hvor du kjøper dem, kan de lett gå i stykker. 2 av de 3 settene jeg har kjøpt har hatt nøyaktig samme feil. Den innerste klaffen på styrbord vingen blir brutt av. Du kan se det på forrige bilde. Ved første øyekast ser det ut til å være en enkel måte å bare feste den til sparren. Det er den enkle delen. Den virkelige utfordringen (og det er egentlig ikke så stor sak) er å lage den lille indre båndet som bygger bro over det store gapet mellom den innerste klaffen og den midterste klaffen. Jeg laget om en av ark og stripet styren. Ikke vanskelig, bare noe som kunne vært unngått.