Utstyr i en del
Kort artikkel av Steve Noble
«Den hensiktsmessige jumbo»
Så snart invasjonen av Frankrike begynte, ble de allierte raskt klar over manglene til dens viktigste kamptank, Sherman. Ute med våpen, dårlig pansret og utklasset når det gjelder målervervelse/rekkevidde, tok Sherman store skader. Med tyskerne som kjempet fra defensive linjer med antitankkanoner og stridsvogner brukt som sterke punkter, ble fordelen med mobilitet i åpen kamp også tapt.
Risikoen for tankskipet økte da tysk infanteri ble utstedt med Panzerfaust: en håndholdt engangskaster som avfyrte en formet ladning. Ved å slå mot skroget til en tank, ville den formede ladningen fokusere en stråle av smeltet metall gjennom skroget og inn i mannskapsrommet.
De allierte behov for en angrepstank for å bryte sterke sider skulle ha blitt dekket av Pershing-tanken som var under utvikling i forkant av invasjonen. Forsinkelser resulterte i at den ikke ble levert, og som et midlertidig tiltak ble en angrepsversjon av Sherman produsert i begrenset antall. Med minimum dobbelt så høy tykkelse på rustningen, var M4A3E2 i stand til å avlede/overleve et direkte treff fra en tysk 88 mm pistol (se forrige artikkel).
Siden slutten av krigen har tanken ofte vært kjent som "Jumbo". Kommandørene etterlyste snart mer enn de 254 kjøretøyene som ble produsert. Forespørsler strømmet inn, men ble avslått da de ville forsinke Pershing ytterligere og avbryte den essensielle forsyningen av Sherman-tanks som var nødvendig for å erstatte tap.Som et resultat tok tankskip, på eget initiativ, til å legge til enhver form for ekstra beskyttelse for å supplere rustningen. Dette inkluderte sandsekker; tømmerstokker; sementering over skroget og sveising på ekstra stålplater og ekstra sporlenker. Mens alle tilbød en viss grad av beskyttelse ved å spre den formede ladningen og stoppe/redusere inntrengning av skroget, var det bare tillegget av ekstra rustning som var effektivt for å redusere virkningen av antitankskudd.
Da han så på alternativene som ineffektive (med tilleggsvekten som øker drivstofforbruket og skader på understell og fjæring) beordret general George Patton at 3 mm Sherman-tanks for den amerikanske tredje hæren (M76A4(3)W og M76A4(3)W HVSS) "ikke allerede utstyrt med tung panserplate lik den på M4A3E2 skulle utføres med minst mulig forsinkelse".
Skraprustninger fra tyske og Sherman-vrak ble tatt og montert for å produsere det som nå er kjent som "Expedient Sherman". Ved å bruke lokale sivile firmaer ble et generelt mønster fulgt, men avhengig av hva som var tilgjengelig, var rustningen som ble montert individuell for hver tank.