Hovedartikkel med Dave Coward
Bakgrunn
Denne modellen hadde ligget i "stasken" i et par år da jeg hadde hentet den brukt på en utstilling og da jeg kom hjem hadde funnet ut at den hadde blitt startet "dårlig" så på hyllen ble den værende til nå. Grunnen til at jeg så på det nå, var ganske enkelt COVID Lockdown og løftet mitt om å begynne å jobbe i stash mens jeg hadde all denne tiden hjemme. Det var også god timing da Airfix akkurat skulle gi ut sin nye Sabre, så å ta en titt på dette settet ville tillate meg å sammenligne de to settene, spesielt ettersom jeg nå har fått dette settet og skal bygge det i nær fremtid, så pass på for det.
Bare et par bilder for å vise deg det endelige resultatet...
Planen var å bygge et fly fra Koreakrigen, og etter å ha sett meg rundt kom jeg over et bilde av John Glenn som sto foran sin F-86 'MIG MAD MARINE'. Det er mange gode referansebilder av dette flyet, og siden det var en versjon med vinge uten lamell, knyttet det seg godt til denne F-30-boksen.
Bare litt info om John Glenn fra Wikipedia.
John Herschel Glenn Jr. (18. juli 1921 – 8. desember 2016) var en flyver, ingeniør, astronaut, forretningsmann og politiker i United States Marine Corps. Han var den tredje amerikaneren i verdensrommet, og den første amerikaneren som gikk i bane rundt jorden, sirklet den tre ganger i 1962. Etter at han gikk av med NASA, tjente han fra 1974 til 1999 som en demokratisk senator i USA fra Ohio; i 1998 fløy han ut i verdensrommet igjen i en alder av 77.
Før han begynte i NASA, var Glenn en fremtredende jagerpilot i andre verdenskrig, Kina og Korea. Han skjøt ned tre MiG-15, og ble tildelt seks Distinguished Flying Crosses og atten luftmedaljer. I 1957 foretok han den første supersoniske transkontinentale flyturen over USA. Kameraet hans ombord tok det første kontinuerlige panoramabildet av USA.
Han var en av Mercury Seven, militære testpiloter valgt i 1959 av NASA som landets første astronauter. Den 20. februar 1962 fløy Glenn Friendship 7-oppdraget, og ble den første amerikaneren som gikk i bane rundt jorden, den tredje amerikanske og femte personen i historien som var i verdensrommet. Han mottok NASA Distinguished Service Medal i 1962, Congressional Space Medal of Honor i 1978, ble innlemmet i US Astronaut Hall of Fame i 1990, og mottok Presidential Medal of Freedom i 2012.
Glenn trakk seg fra NASA i januar 1964. Som medlem av det demokratiske partiet ble Glenn først valgt inn i senatet i 1974 og satt i 24 år, frem til januar 1999. I 1998, mens han fortsatt var sittende senator, fløy Glenn på Space Shuttle Discoverys STS -95 oppdrag, noe som gjør ham, i en alder av 77, til den eldste personen som flyr i verdensrommet og den eneste personen som flyr i både Mercury og Space Shuttle-programmene. Glenn, både det eldste og siste gjenlevende medlemmet av Mercury Seven, døde i en alder av 95 i 2016.
Koreakrigen krigen~~POS=HEADCOMP
Glenn flyttet familien tilbake til New Concord i løpet av en kort permisjonsperiode, og ble etter to og en halv måned med jettrening på Cherry Point beordret til Sør-Korea i oktober 1952, sent i Korea-krigen. Før han dro til Korea i februar 1953, søkte han om å fly F-86 Sabre jetjager-avlyttingsfly gjennom en utvekslingsposisjon med det amerikanske luftvåpenet (USAF). Glenn rapporterte til K-3, en flybase i Sør-Korea, 3. februar 1953, og fikk i oppdrag å være operasjonsoffiser for VMF-311, en av to marinejagerskvadroner der mens han ventet på at utvekslingsoppdraget skulle gå gjennom. VMF-311 var utstyrt med F9F Panther jetjager-bombefly. Glenns første oppdrag var en rekognoseringsflyging 26. februar. Han fløy 63 kampoppdrag i Korea med VMF-311, og fikk kallenavnet "Magnet Ass" på grunn av antallet flak-treff han tok på nærluftstøtteoppdrag på lavt nivå; to ganger kom han tilbake til basen med over 250 hull i flyet. Han fløy en tid med marinereservisten Ted Williams (en fremtidig Hall of Fame baseballspiller med Boston Red Sox) som sin vingmann. Williams sa senere om Glenn "Absolutt fryktløs. Det beste jeg noen gang har sett. Det var en ære å fly med ham.»
I juni 1953 meldte Glenn seg til tjeneste med USAFs 25. Fighter-Interceptor Squadron, og fløy 27 kampoppdrag i F-86, et mye raskere fly enn F9F Panther, og patruljerte MiG Alley. Kamp med en MiG-15, som fortsatt var raskere og bedre bevæpnet, ble sett på som en overgangsrite for en jagerpilot. På Luftforsvarets busser som fraktet pilotene ut til flyplassene før daggry, kunne piloter som hadde engasjert en MiG sitte mens de som ikke hadde måtte stå. Glenn skrev senere, "Siden dagene av Lafayette Escadrille under første verdenskrig, har piloter sett på luft-til-luft-kamp som den ultimate testen ikke bare av maskinene deres, men av deres egen personlige besluttsomhet og flyferdigheter. Jeg var intet unntak." Han håpet å bli det andre marinejetflygende ess etter John F. Bolt. Glenns USAF-skvadronkamerater malte "MiG Mad Marine" på flyet hans da han klaget over at det ikke var noen MIG-er å skyte på. Han skjøt ned sin første MiG i en luftkamp 12. juli 1953, den andre 19. juli og en tredje 22. juli da fire Sabre skjøt ned tre MiG-er. Dette var krigens siste luftseire, som endte med en våpenhvile fem dager senere. For sin tjeneste i Korea mottok Glenn ytterligere to Distinguished Flying Crosses og åtte flere luftmedaljer. Glenn mottok også Korean Service Medal (med to kampanjestjerner), United Nations Korea Medal, Marine Corps Expeditionary Medal, National Defense Service Medal (med en stjerne) og Korean War Service Medal.
Still et spørsmål eller legg til tilbakemelding:
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.