Full anmeldelse av Dave Coward
Vi takker KittyHawk Models for å levere vår anmeldelsesprøve. Besøk dem her: Kitty Hawk Models nettsted
Veldig glad for å si at Dave nettopp har fullført denne Kitty Hawk TF-9J Cougar, og jeg kan gi deg en sniktitt på Dave sin ferdige modell – ser bra ut, synes jeg i det Blue Angels-opplegget ☺
Bakgrunn
F9F-8T var en to-seters trenerversjon av F9F-8. Arbeidet med en to-seters trenerversjon av Cougar begynte i november 1953 under firmabetegnelsen Design 105. Dette var et selskapsinitiert prosjekt ment å møte forventede fremtidige marinekrav for en kampdyktig toseters trener å tjene i flåteskvadroner sammen med enkeltseters Cougars. Det ble forutsett av Grumman at to-seters Cougar også kunne tjene som en landingstrener og som en trener for å gjøre mannskaper kjent med tanking under fly. Den skulle beholde samme bevæpning som enkeltseterversjonen.
I utgangspunktet så marinen ikke for seg noe krav til Grumman Design 105, og trodde at Lockheed T2V-1 Sea Star ville fylle alle kravene for en to-seters trener som kan bærer. Likevel ble Grumman autorisert til å fullføre en F9F-8 flyramme (BuNo 141667) som en toseter under betegnelsen YF9F-8T. For å gi plass til den andre cockpiten ble den fremre flykroppen utvidet med 34 tommer. De to besetningsmedlemmene (student foran, instruktør bak) satt i tandem under en stor bakoverskyvende baldakin. En ekstra frontrute ble gitt internt foran instruktørsetet, noe som gjorde at flyet kunne flys med en delvis åpen baldakin. For å spare vekt ble to av de fire kanonene fjernet og ammunisjonskapasiteten redusert. Den første flyvningen med YF9F-8T fant sted 4. april 1956. I mellomtiden hadde T2V-1 Sea Star støtt på mange problemer med grenselagskontrollsystemet, en funksjon som fortsatt var på midten av 1950-tallet en relativt ny innovasjon. I tillegg var T2V-1 ubevæpnet og kunne ikke brukes som trener for våpenlevering. Dette førte til at marinen tok et nytt blikk på to-seters Cougar, og de anskaffet til slutt 399 produksjons F9F-8T mellom juli 1956 og februar 1960. Produksjonen F9F-8T hadde en viss strukturell forsterkning, og de fleste var utstyrt med en inflight tanking. sonde i nesen, noe som økte den totale lengden fra 44 fot 4 1/4 tommer til 48 fot 8 3/4 tommer. Sen produksjon F9F-8Ts ble utstyrt på fabrikken med evnen til å bære to Sidewinder-missiler under hver vinge, men denne evnen ble sjelden beholdt i drift.
F9F-8T gikk i tjeneste med Naval Air Training Command i 1957. De utstyrte fem skvadroner. F9F-8T spilte en viktig rolle i å trene de fleste pilotene som senere skulle fly kampoppdrag i Vietnam.
I 1962 ble F9F-8T utpekt på nytt til TF-9J i samsvar med den nye utpekingsordningen for Defense Department Tri-Service. I 1966-67 ble fire TF-9Jer av H&MS-13 brukt i den luftbårne kommandorollen for å rette luftangrep mot fiendens posisjoner i Sør-Vietnam. Dette markerte den eneste bruken av Cougar i kamp. Den siste skvadronen som brukte TF-9J var VT-4, som til slutt ga fra seg sin siste TF-9J i februar 1974.
Dessuten ble F9F-8T (etter 1962 kjent som TF-9J) fløyet i to år av Blue Angels aerobatic-team (1955-1957). Den eneste utenlandske luftarmen som brukte F9F Cougar var Argentine Naval Aviation, som også brukte F9F Panther. To F9F-8T-trenere ble anskaffet i 1962, og tjenestegjorde til 1971. Cougar var det første jetflyet som brøt lydmuren i Argentina.
Referanser brukt:
• Detail & Scale e-bok om F-9 Cougar
• Internett
Ekstrautstyr for ettermarkedet:
none