av Dave Coward
Bakgrunn
Vel, det er litt som busser, du venter i evigheter på at én dukker opp og to dukker opp samtidig, i dette tilfellet Honk Kong Models B.IV Bomber Mosquito og nå Tamiyas Fighter Bomber, FB.VI. Begge settene selges til omtrent samme pris, så dette kan være en ganske interessant sammenligning. Jeg har gjort en rask konstruksjon av HK Modellversjon og det er en fin konstruksjon som du kan lese her.
Normalt har jeg en tendens til å se etter et opplegg bort fra de som følger med i esken, men en av de i esken hadde en slik historie (bokskunsten) at jeg bare måtte bygge akkurat dette flyet, og nedenfor er grunnen til at .
Operasjon Jericho – Myggangrep på Amiens fengsel – 18. februar 1944
I 1943 var mange medlemmer av den franske motstandsbevegelsen i Amiens-området blitt fanget av tyskerne og fengslet i Amiens fengsel. Noen var blitt forrådt av samarbeidspartnere, og hele bevegelsen i området var i faresonen. I desember 1943 hadde 12 medlemmer av motstanden blitt henrettet i fengselet, og det ble kjent at mer enn 100 andre medlemmer skulle bli skutt den 19. februar 1944. Dominique Penchard, en motstandsaktivist, begynte å sende informasjon om fengselet til London , inkludert nøyaktige detaljer om layout, forsvar og vaktlister.
Da to allierte etterretningsoffiserer – med mulig kunnskap om D-Day-invasjonsplanene – også ble tatt til fange og sendt til Amiens fengsel, ble det bedt om et presisjons luftangrep på fengselet, og oppdraget ble tildelt 2nd Tactical Air Force. Fengselet lå langs en lang rett vei og omgitt av høye murer. Vaktene spiste i en blokk ved siden av hovedbygningen, noe som gjorde lunsjtid til den beste tiden å eliminere maksimalt antall vakter. Balansen av ammunisjon som ble brukt måtte planlegges nøye slik at når de traff hovedfengselsmurene, ble de brutt og dørene spratt opp uten at bygningen ble ødelagt. I tillegg til å ødelegge vaktenes messehall, måtte det gjøres brudd i fengselets yttervegger for å la de innsatte rømme. Det var rundt 700 innsatte i fengselet og tap av liv var uunngåelig under et luftangrep, men det ble antatt at mange allerede var dømt til døden, og det ville i det minste gi noen en sjanse til å rømme.
Angrepsstyrken
Nr. 140 Wing av RAF Second Tactical Air Force, basert på RAF Hunsdon i Hertfordshire, ble valgt til å utføre raidet ved å bruke Mosquito FB Mk VIs. Vingen besto av 18 mygg – 6 fra nr. 464 skvadron RAAF, 6 fra nr. 487 skvadron RNZAF, og 6 fra nr. 21 skvadron RAF, pluss ett fly fra Photographic Reconnaissance Unit (PRU), og ble ledet av 28 år gammel. Gp Capt Percy Charles Pickard - velkjent for publikum på den tiden som piloten til Wellington "'F' for Freddie" i RAF-filmen "Target for To-night". Pickard var en erfaren pilot og leder, men var uerfaren i angrep på lavt nivå og gjennomgikk 10 timers konverteringstrening på Hatfield før raidet.
Mosquitos of 487 Squadron ble tildelt oppgaven med å bombe fengselsvaktenes messehall og bryte den ytre fengselsmuren to steder, mens 464 Squadrons fly fikk i oppgave å bombe fengselets hovedmurer dersom ingen fanger ble sett rømme. Nr. 21 skvadron ble tildelt det dystre alternativet å bombe fengselet og alt i det, som forespurt av de fangene som var klar over det foreslåtte oppdraget, dersom de første bombekjøringene mislykkes. Det overordnede angrepet skulle ledes av Air Vice-Marshal Basil Embry, og var klart til å gå fra 10. februar. Nær støtte skulle gis av Hawker Typhoons fra nr. 198 skvadron RAF og nr. 174 skvadron RAF.
Den Raid
Selv om Air Vice Marshall Basil Embry opprinnelig var ment å kommandere angrepet, ble han skrubbet fra oppdraget, da han var involvert i planleggingen av invasjonen av Europa. Pickard tok derfor hans plass, til tross for hans begrensede erfaring med angrep på lavt nivå. Oppdraget ble forsinket av svært dårlig vær, som forverret seg etter 10. februar, med lite skyer og snø over hele Europa. Innen 18. februar var det ikke mulig å vente lenger på at været skulle bedre seg, og de 18 myggene, pluss en PR (foto-rekognoserings) mygg, var klargjort. Mannskapene ble orientert klokken 08 under høy sikkerhet, første gang de ble gjort oppmerksomme på målet. Pickard skulle ta opp baksiden av den andre flybølgen, for å vurdere skaden og tilkalle 00 skvadron om nødvendig. I tilfelle det skulle skje noe med Pickards fly, ville mannskapet på PR Mosquito utføre oppgaven i stedet.
Den endelige beslutningen om å gjennomføre angrepet ble tatt bare to timer før fristen for å treffe målet, og myggene tok av fra Hunsdon i værre vær enn mange av mannskapene tidligere hadde opplevd. Fire mosquitos mistet kontakten med formasjonen under flyturen og måtte returnere til basen, og ytterligere én måtte snu på grunn av motorproblemer, og ni gjenstår for å utføre hovedangrepet med fire i reserve.
Angrepsgruppen nærmet seg Amiens fra øst, og brukte den veldig rette veien Albert-Amiens som guide. Klokken 1203 angrep tre Mosquitos of No 487 Squadron den østlige veggen med en kurs på 250 grader, bare ryddet veggen med tolv bomber utstyrt med 11 sekunders forsinkelsessikringer, mens to gjorde et avledningsangrep på den lokale jernbanestasjonen før de returnerte til fengselet . Lederens bomber ble sett å treffe veggen fem fot fra bakken, mens andre utbrudd ble sett ved siden av vestveggen og å skyte over i felt i nord. To fly av No 487 Squadron angrep den nordlige veggen kl. 1203 og ryddet bare veggen i en kurs på 150 grader med tolv bomber. Disse angrepene ble rettet mot steder som senere ble rapportert brutt av rekognoseringsfly. En bombe ble sett å treffe den store bygningen, og nordsiden av den østlige bygningen ble også meldt truffet.
To Mosquitos of No 464 Squadron bombet den østlige veggen ved 1206 timer fra 50 fot (15m) med kurs 150 grader og 250 grader med åtte 500lb bomber. Veggen virket ubrutt ved den første passeringen, og resultatene fra denne andre passeringen ble ikke observert.
Ytterligere to 464 Squadron Mosquitos bombet hovedbygningen ved 1206 timer fra 100 fot (30m) med kurs 150 og 250 grader med åtte 500lb bomber. Nordveggen så ut til å være skadet allerede. Et av disse flyene ble sett til å bombe og kom ikke tilbake. Et direkte treff på vakthuset drepte eller deaktiverte okkupantene og en rekke fanger ble drept eller såret, mens mange klarte å rømme.
PRU Mosquito sirklet målet tre ganger mellom 1203 og 1210 timer fra 400 til 500 fot (120-150m) ved hjelp av et filmkamera, men uten bomber. Han meldte om et stort brudd i østlig senter av nordveggen og betydelige skader på tilbygget vest for hovedbygningen samt skader på vestre ende av hovedbygningen. En rekke menn ble sett på gårdsplassen nær den separate bygningen som så ut til å være verksteder, og tre menn ble også sett løpe inn i åker fra et stort brudd i den nordlige veggen.
En personlig konto
Blant de 700 innsatte var Raymond Vivant, underprefekten til Abbeville som ble arrestert av Gestapo 12. februar, mistenkt for motstandsvirksomhet. Om morgenen den 18. februar forberedte Vivant seg til lunsj da han hørte drønet av flymotorer etterfulgt av en høy eksplosjon:
«Jeg trodde først at et tysk fly nettopp hadde styrtet veldig nær oss, og jeg begynte å glede meg over dette da en rekke eksplosjoner runget. Av instinkt lente jeg meg mot en vinkel på cellen min, mens viftelyset fløy i fragmenter. Jeg så veggen på venstre side splittes brått opp og en sky (av) støv invaderte cellen min. Jeg forble urørlig og ventet på slutten av eksplosjonene, og trodde at en luftkamp hadde funnet sted over hodene våre. "Noen fly har krasjet med bombelastene," tenkte jeg. Men så snart støvskyen forsvant, så jeg at døren ble revet av hengslene. Den lange korridoren som tjente cellen min, i begge etasjene i fengselet, en enorm steinhaug, var blitt erstattet av en klynge rykende rusk! På høyre side fremsto den andre delen av fengselet intakt. Men til venstre så jeg med uutsigelig glede landskapet, dekket av snø, strekker seg til det uendelige; et stort brudd hadde blitt åpnet i den høye muren rundt ..."
Unødvendig å si at Vivant løp for livet og var en av de 258 fangene som rømte.
Pickard skutt ned
Pickard, som sirklet på 500 m, så fanger rømme og signaliserte nr. 150 skvadrons mygg om å reise hjem. Da han snudde hjem, ble han påkjørt av et Fw 21 jagerfly fløyet av Feldwebel Wilhelm Mayer fra 190/JG 7. Under den påfølgende jakten skar Fw 26 halen av Pickard's Mosquito, noe som førte til at flyet umiddelbart veltet og krasjet inn i en felt. Både GP Capt Pickard og hans navigatør, flt Lt JA Broadley ble drept. De er begge gravlagt på St. Pierre-kirkegården i nærheten av Amiens.
En annen mygg – MM404 SB-T på nr. 464 Sqn – gikk tapt under oppdraget. Etter å ha angrepet målet, ble det sett ved Freneuville kl. 1210 på 50 fot (15 fot) som førte til formasjonen. Den angrep en pistolstilling og falt kort tid etter til styrbord i formasjonen og ble ikke sett igjen. Det ser ut til at kort tid etter å ha forlatt målområdet; MM404 ble truffet i cockpiten av flak. Navigator Flt Lt RW Sampson ble drept direkte. Piloten, Sqn Ldr AI McRitchie, ble såret og gjorde en høyhastighets magelanding i et snødekt felt nær Freneuville, nær Dieppe, for å bli tatt til fange. Flt Lt Sampson ble gravlagt ved Poix-de-la-Somme, 25 km SV for Amiens. Ett fly fra No 487 Squadron ble truffet av lett flak nær Albert, med hull i styrbord nacelle og styrbord hjul kollapset ved landing. Ett skadet fly fra No 21 Squadron landet på Ford. Ett fly fra No 487 Squadron forlot oppdraget sør for Oisemont, piloten ble lettere såret og flyet skadet.
Det var 700 fanger varetektsfengslet på tidspunktet for angrepet, og av dette antallet ble 102 drept, 74 såret og 258 rømte. Blant dem som rømte var viktige medlemmer av motstandsbevegelsen. Det er uklart om de allierte etterretningsoffiserene rømte. Av de som rømte ble 182 tatt igjen. Avledningsangrepet på jernbanestasjonen forsinket tyske tropper med to timer.
Fly involvert i angrepet (alle Mosquito FB Mk.VI)
Mannskaper angriper målet
No 487 skvadron
'R' Wg Cdr Smith, DFC (Pilot) / Flt Lt Barnes, DFM (Navigator)
'C' Plt Off Powell / Plt Off Stevenson
'H' Flt Sgt Jennings / WO Nichols
'J' Plt Off Fowler / WO Wilkins
'T' Plt Off Sparkes / Plt Off Dunlop
No 464 skvadron
'F' Wg Cdr Iredale, DFC / Flt Lt McCaul, DFC
'O' Fg Off Monghan, DFM / Fg Off Dean, DFM
'A' Sqn Ldr Sugden / Fg Off Bridger
'V' Flt Lt McPhee, DFM / Flt Lt Atkins
PRU
'C' Flt Lt Wickam, DFC / Plt Off Howard
Manglende
No 464 skvadron
'F' Gp Capt PC Pickard, DSO, DFC / Flt Lt JA Broadley, DSO, DFC, DFM
'T' Sqn Ldr AI McRitchie / Flt Lt RW Sampson
Mannskaper instruerte om ikke å angripe målet
No 21 skvadron
'U' Wg Cdr Dale / Fg Off Gabites
'O' Flt Lt Wheeler, DFC / Fg Off Redington
'J' Flt Lt Benn, DFC / Fg Off Roe
'D' Flt Lt Taylor, DFC / Sqn Ldr Livry DFC
Abortive sorteringer
No 487 skvadron
'Q' Flt Lt Hanafin / Plt Off Redgrave
No 21 skvadron
'P' Flt Lt Hogan / Flt Sgt Crowfoot
'F' Flt Sgt Steadman / Plt Off Reynolds
Nedenfor er en kopi av det hemmelige planleggingssignalet for raidet som ble sendt av No 2 Group om morgenen angrepet og gir siste detaljer om angrepet
18. FEBRUAR 1944
NØDSKJEMA "B" (kopi)
HNO T 140 A/F
UGI T 11 GRUPPE
V GPB GPB 5/18 'O' FORM 'B'
FRA 2 GRUPPE 180940A
TIL 140 WING/FLYFELT
INFO 11 GRUPPE, HQ TAF MAIN, HQ ADGB, HQ AEAF
HEMMELIG QQX BT
AO,241 18. feb.
İnformasjon: Mosquitos of 140 Airfield skal angripe fengselet ved AMIENS i et forsøk på å hjelpe 120 fanger til å rømme. Disse fangene er franske patrioter som er dømt til døden for å ha hjulpet de allierte. Dette luftangrepet er bare en del av planen da annen bistand vil være tilgjengelig på det tidspunktet.
Dato og tid: 18. februar 1944.
Null 1200 timer.
Rute: Base – LITTLEHAMPTON – Via passende gitter til TOCQUEVILLE – SENARPONT – BOURDON – En mil sør DOULLENS – BOUZINCOURT – 2 mil vest sørvest ALBERT – Mål – Sving til høyre – ST. SAVEUR – SENARPONT – TOCQUEVILLE – HASTINGS – Base.
Bombelast: 2 x 500lb MC Mk.IV smeltet TD 11 sek.
2 x 500lb SAP smeltet TD 11 sek.
Angrepsmetode: Alle fly skal angripe på lavt nivå.
1. angrep: Seks mosquitos som beskrevet av OC 140 Airfield.
Intensjon: Å bryte ytterveggen på minst to steder.
Metode: Å lede tre fly til å angripe den østlige veggen ved å bruke hovedveien som innføring. Andre seksjon av tre fly når ti miles fra målet vil bryte bort til høyre i tilstrekkelig høyde til å tillate dem å se førende tre fly og deretter angripe den nordlige veggen på en Nord-sør-løp, umiddelbart etter eksplosjonen av bombene i den ledende delen.
Timing: Angrep skal utføres på null timer.
2. angrep: Seks mygg som beskrevet av OC 140 Airfield.
Intensjon: Å bombe de viktigste fengselsbygningene.
Metode: Å lede tre fly til å angripe den sørøstlige enden av hovedbygningen og den andre delen av tre fly til å angripe den nordvestlige enden av bygningen. Angrep skal utføres på samme måte som det første angrepet ovenfor.
Timing: Angrepet skal utføres ved null pluss 3 minutter.
3. angrep: Seks mygg som beskrevet av OC 140 Airfield.
Intensjon: Denne styrken er en reserve, og vil nærme seg målet som i de to foregående angrepene, en seksjon fra øst og en fra nord, men vil kun bombe hvis man ser at ett av de tidligere angrepene har mislyktes.
Metode: Som i 1. angrep. Mål vil bli bestemt av leder ved tilnærming.
Timing: Angrepet skal utføres ved null pluss 13 minutter.
Fighterstøtte: Hver formasjon av seks mygg vil ha en skvadron med tyfoner som nær eskorte. Fighters vil møtes med mygg som følger:-
1. angrep: 1 mil øst for LITTLEHAMPTON ved null minus 45 minutter.
2. angrep: 1 mil vest for LITTLEHAMPTON ved null minus 42 minutter.
3. angrep: LITTLEHAMPTON på Null minus 32 minutter.
Signaler:
1. angrep: Kallesignal for bombefly: DYPE G.
Bakkekontroll kallesignal: AILSOME på 2 Gruppevakt 1.
Bomberleder kan ringe eskorte direkte i nødstilfelle på 11 Gruppevakt 1.
2. angrep: Kallesignal for bombefly: CANO N.
Bakkekontrollkallesignal: BELLFIELD på 2 Gruppevakt 1.
Bomberleder kan ringe eskorte direkte i nødstilfelle på 11 Gruppevakt 1.
3. angrep: Kallesignal for bombefly: BUCKSHO T.
Bakkekontroll kallesignal: GREENSHIP på 2 Gruppevakt 1.
Bomberleder kan ringe eskorte direkte i nødstilfelle på 11 Gruppevakt 1.
Fighter kallesignal: DUNLO P.
Generelt: Nødsøking til FRISTON på gruppevakt 2.
ASR på 2 Gruppevakt.
Spesielt VHF-kodeord: RENOVER.
Merknader: (1) Etter hvert angrep skal seksjoner av tre fly i hver formasjon forsøke å gjenvinne nært selskap så snart som mulig.
BT 180940A.
XS
BARON AS FOR K MED R +
Gp Capt PC Pickard, DSO, DFC
Flt Lt JA Broadley, DSO, DFC, DFM
Referanser brukt:
Mosquito FB.IV Flyskrog, systemer og RAF krigstidsbruk av Dave Brown – SAMI Publications
## HVIS DU BARE HAR ÉN REFERANSEBOK, ER DEN OVER DEN SOM HAR ##
MDF19 De Havilland-myggen
Haynes – De Havilland-myggen
De Havilland Mosquito bind 1 – Stuart Howe
De Havilland Mosquito bind 2 – Ian Thirsk
Mosquito – Det originale flerrolle kampflyet – Graham M Simons
Ekstrautstyr for ettermarkedet:
Planen min med dette Tamiya-settet var å bygge det så mye jeg kunne fra esken, med unntak av noen sikkerhetsbelter i stoff for å erstatte PE og noen pistolløp av messing. Settet PE-belter og plastfatene er OK, men dette er to veldig enkle tillegg som utgjør en stor forskjell – vel jeg tror de gjør det.
Når det gjelder dekalene, vil jeg bruke settet til sjablonger og mindre markeringer, men hovedmarkeringene vil bli sprayet på med Maketar Paint Masks.
• HGW sikkerhetsbelter
• Master Messing Gun Barrels
• Maketar Paint Masker
• Profimodeller Decal sjablongsett
Settet…
Dette er Tamiyas siste 1/32.-skala-tilbud, og som alltid gir bare det å få hendene på boksen deg den betryggende fellingen av total kvalitet. Bokskunsten er flott og når du åpner esken blir du konfrontert med 23 Sprues (eksportversjonen, som dette er, har også 3 flere spruer med klare deler til motordekslene) av finstøpt plast, et omfattende instruksjonshefte, en referanse hefte, et fargemerkingsark, dekaler og masker, en pose med magneter og skruer etc. og to PE-ark.